Jan Ivar Maråk hadde i forrige uke et innlegg i fiskeriavisene der han fremla sin versjon av fasiten etter kvotemeldingen. I tillegg hadde han et forsøk på å forklare hvorfor det var naturlig at havfiskeflåten fikk tildelt de ubrukte tredjelandskvotene, og et spark til de tillitsmenn som ikke deler hans syn. At Maråks syn er farget av hans posisjon i Fiskebåt er naturlig, men det får være måte på tendensiøs framstilling.
Seiler under falskt flagg
Først: Maråk legger fram en tabell som skal vise omfordelingen mellom gruppene mellom små og store osv. Her sauser han det kraftig til, idet han også inkluderer gjeninnføringen av trålstigen. Denne er som kjent dynamisk slik at i en situasjon med større kvoter vil trål komme mye bedre ut. Gjeninnføringen av trålstigen er det bred enighet om i hele næringen, og som sagt er den dynamisk, slik at dens innvirkning på fordelingen bør man se bort fra. Forandringen i fordeling for 2024 ifølge tall fra fiskeridirektoratet blir da som følger:
Trål -4797 tonn -8,3%
Konv. Hav -1 184 tonn -6,7%
Åpen gruppe + 1 018 tonn +7,8 %
Lukket gr u/11 + 3 502 tonn + 12,8%
Lukket gr o/11 +1 461 tonn + 1,8%.
Som man ser har Maråk rett i at den minste kystflåten gjør det best, men i mye mindre grad enn hans påstand. Havfiskeflåtens reduksjon er også langt fra så dramatisk som han påstår. For den større kystflåten er det liten endring. Dette er uten å ta ubenyttede tredjelandskvoter med i betraktningen. Gjør man det forandrer regnestykket seg. Gjennomsnitt for tilbakeførte tredjelandskvoter de siste 5 årene er 13 700 tonn årlig. Havflåtens totale andel av dette ville før kvotemeldingen vært 5 500 tonn og kystflåtens andel 8 200 tonn. Dersom havflåten derimot skal ha alt ser man at det vil være gevinst og ikke tap for havflåten, og tap for lukket gruppe o/11. Dette er jo sterkt i strid med det som var regjeringens målsetting for kvotemeldingen.
Maråk påstår videre ar det er helt naturlig at havflåten får all tilbakeført tredjelandskvote pga deres historiske fiske i utenlandske soner før havrettstraktaten ble ratifisert. Til det kan man jo si at det var nettopp slikt fiske i andre lands soner som var en av bakgrunnene for havrettstraktaten. Den slår fast at eget lands befolkning har førsterett til ressursene.
Før havrettstraktaten ble innført var for eksempel banklineflåten i liten grad i barentshavet og fisket torsk. De dreide sitt fiske over på torsk i nord som en konsekvens av dårligere tilgang til andre lands soner. Videre er jo de kvotene som vi får igjen for torsk og hyse som vi bytter bort så godt som 100% tildelt havfiskeflåten. Fiskebåt påstår at dette er tatt høyde for i ressursfordelingsvedtak i Norges fiskarlag, men det sliter i alle fall jeg med å finne tekst på. Dette er kvoter verdt tilsvarende de titalls tusen tonn torsk og hyse vi bytter bort. Vi har jo også saken med pliktkvotene for trål som kom med dispensasjon fra deltagerloven. Disse ligger som en verkebyll i all ressursfordeling. Alt dette gjør at kystfiskerne langt fra er enig med Maråk at det er så naturlig at havfiskeflåten får tildelt alle ubenyttede tredjelandskvoter.
Så kommer Maråk med sine sedvanlige spark til tillitsmenn i kyst. De er illojale og bryter med inngåtte kompromiss i Norges fiskarlag. Dette har Maråk og fiskebåt raljert med i lengre tid. Jeg vil bare nevne at siste avstemming i Norges fiskarlag om ressursfordeling ble gjort i fjor høst. Fiskebåt la fram forslag som bl.a sa at ressursfordelingen skal ligge fast. Dette ble nedstemt. Så får man tolke det som man vil.
Grunnen til at jeg, og mange med meg, reagerer på Norges fiskarlags handlingsmåte i sluttbehandlingen av kvotemeldingen er ikke at fiskarlaget foreslår løsninger og kompromiss. Det er jo fiskarlagets rolle i slike saker. Årsaken er måten det blir gjort på. Når fiskebåt går til ledelsen i Norges fiskarlag med et slikt forslag er det deres rolle og helt naturlig. Derimot er det når ledelsen i fiskarlaget spiller inn dette videre inn til næringskomiteen uten å forhøre seg med hverken landsstyret, arbeidsutvalg eller øvrige medlemslag, sterkt kritikkverdig. Det fremstår som om det er et a-lag og et b-lag internt i Norges fiskarlag.
Motivet for en slik framgangsmåte fra ledelsen i Norges fiskarlag vet man jo ikke, men personlig er jeg ikke i tvil om at det kommer av trusselen om utmelding av fiskebåt fra Norges fiskarlag. Denne har hengt i luften nå i snart halvannet år. Dette er sterkt skadelig for organisasjondemokratiet i Norges fiskarlag. Jeg vil derfor be fiskebåt snarest avklare dette. Er man så misfornøyd med fiskarlaget som årsmøtevedtakene sier bør man ta konsekvensene av det og trekke seg ut. I motsatt fall får man trekke tilbake trusselen om utmelding.
Tilslutt vil jeg si at det mest gledelige resultatet av kvotemeldingen er at det ble gjort med et bredt flertall. Denne prosessen har tilsammen tatt altfor mange år, der næringen har gått å ventet på helt nødvendige avklaringer. Jeg tror ikke fiskerinæringen makter ny omkamp om dette på lang tid.
Dessverre har bråket om tredjelandskvoter og Norges fiskarlags opptreden i saken gitt nytt drivstoff til de krefter som vil legge om fiskeripolitikken totalt. Det tror jeg fiskerne både i kyst og hav vil tape stort på.