To uker etter at Fiskebåts forslag om å ekskludere Nord Fiskarlag ble begravet i all stillhet av moderorganisasjonen, blokkerer nordnorske fiskebåter havner i protest mot kvotemeldingsforliket. Som nettopp Fiskebåt var arkitekt for og som Norges Fiskarlag tok videre. I 12. time i en svært kameratslig tone, overleverte Generalsekretær Sverre Johansen i fiskarlaget daværende fiskeriminister Cecilie Myrseth skissen fra Fiskebåt - rett før hun forlot Fiskeridepartementet.

For politikerne virket forslaget om å prioritere havfiskeflåten i fordeling av uanvendt tredjelandskvoter, fornuftig utfra dagens tallmateriale. Ja nærmest som en fredshilsen fra Fiskebåt etter at de hadde brukt de siste månedene på hause opp stemningen rundt åpen gruppe.

Men blant kystfiskerne var det som å vifte med en blodrød klut da det ble kjent. For dem er ordlyden «prioritere» ensbetydende med at Fiskebåt skal ha alt.

Det hadde de har helt rett i.

I en e-post Fiskebåt hadde sendt ut til en engere krets av sine medlemmer, var nemlig Fiskebåt krystallklar i sin skrivelse:

«Vår forståelse er at all frigjort tredjelandskvote av torsk og hyse skal fordeles til havfiskeflåten, og denne forståelsen blir også bekreftet av komitemedlemmer som satt sentralt i forhandlingene.»

Hvilke sentrale komitemedlemmer de sikter til er ikke godt å si. Bengt Rune Strifeldt (Frp) sin oppfatning av prioritering som han framholdt overfor Kyst og Fjord fredag, er nemlig slik:

«- La oss si at jeg var fiskeriminister og hadde en restkvote på 2800 tonn fra tredjelandskvoten til fordeling. Da ville jeg gitt 1000 tonn til havfiskeflåten, 900 tonn til kyst og 900 tonn til åpen gruppe. Og dermed har jeg «prioritert» havfiskeflåten.»

Det kolliderer helt med Fiskebåts oppfatning.

Men fiskerne i nord er likevel ikke overbevist, og frykter fortsatt at det ligger en stinkende hund begravet et eller annet sted. Eller kan Fiskebåt i sin iver rett og slett ha falt for eget grep?

Denne historien er neppe over selv om Både Strifeldt og flere av hans stortingskolleger fra andre parti, fra stortingets talerstol understreket at i ordet prioritet ligger det ikke annet enn hva Strifeldt har forklart. Representanten framholdt samtidig at det ikke foreligger noen b-avtale med skjult innhold, etter å ha blitt grillet av Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Også Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann Runar Sjåstad og Wilfred Nordlund (Sp) framholdt fra den samme talerstol, at deres oppfatning av ordet prioritere sammenfaller med Strifeldts.

Derfor ser det ut som at Fiskebåt kan ha forskrevet seg kraftig. Dermed må de nok belage seg på interne oppvaskmøter om hva som er sagt og av hvem. Pent blir det i hver fall ikke.

Kvotemeldingen gikk som ventet gjennom stortinget og oppnådde et bredt flertall. Men for Norges Fiskarlag ser det nå stygt ut. Spørsmålet er om organisasjonen kan overleve videre i dagens form. For det er ingen tvil om at her har vært mange møter bak lukkede dører og som ikke har tålt dagens lys. Medlemmer i nord har all grunn til å føle seg sveket. Søndag gikk 17 nordnorske lokallag ut med en felles erklæring om at de ikke lengre har tillit til den sittende leder, Kåre Heggebø etter at han i innspurten av kvotemeldingsbehandlingen løp Fiskebåts ærend. Dette vil han neppe klare å bortforklare. Dermed står vi i dag med et Norges Fiskarlag som er mer splittet enn noen sinne og som det nærmest krever stor statsmannskunst for å samle igjen.

Dette er en trist utvikling, for vi har behov for et sterkt og samlet fiskarlag. Men etter de siste måneders renkespill, kan man spørre om det er et slikt fiskarlag norsk fiskerinæring trenger.

Svaret finner man nå i havnegapet til Hammerfest, Vardø, Honningsvåg og flere andre havner i nord. Rett nok er det kvotemeldingen de først og fremst blokkerer havnene for, men det er for mange like mye et protestskrik mot Norges Fiskarlags rolle.

Nå kan man saktens spørre seg om hva fiskerne kan oppnå ved å blokkere viktige havner i nord, ettersom kvoteforliket som ble vedtatt med et stort flertall mandag ettermiddag, ikke har flyttet fisk fra de små til de store samtidig som man har holdt seg til regelen om ikke å flytte fisk mellom gruppene.

Men fiskerne er sinte på et generelt grunnlag. De føler seg helt overkjørt av myndighetene, og mener de ikke har fått komme til ordet i behandlingen av det svært viktige stortingsdokumentet som skal danne grunnlag for fremtidens fiskerinæring. De mener kvotemeldingen er full av mangler. Viktige deler er holdt helt utenfor, med beskjed om at det skal komme andre meldinger der disse spørsmål behandles. Derfor har kystfiskerne fått nok.

Kvotene har gått kraftig ned, avgiftene har galoppert oppover og est utover, rentene har føket til vers og dieselprisene er på historisk høye nivåer. Så har man reguleringene, eksempelvis av brosme og lange, som gjør at mange nå må rett i kai.

Det har fått begeret til å flyte over. Fiskerne er kort og godt rasende. På alle.

De føler seg sveket.

I kjølvannet av dette svømmer ledelsen i Norges Fiskarlag. De vil få så det holder, nå når kystfiskerne slipper sitt raseri løs.

Derfor spørs det om det ikke kan bli krav om nye ekskluderinger – drøye to uker etter at det forrige eksklusjonsforslaget ble lagt dødt.