Under den ekstreme hvalfangsten i Sørishavet i første halvdel av 1900-tallet ble finnhvalen meget sterkt beskattet, og det har i lang tid rådet stor usikkerhet om hvorvidt arten i ettertid har klart å hente seg opp. Nå kan havforskere bekrefte «comeback» for finnhvalen. Hvaltellinger som nå er presentert i en ny vitenskapelig artikkel viser nemlig rekordmange finnhval i Scotia Sea, en del av Sørishavet som ligger sør-vest i Sør-Atlanteren, melder Havforskningsinstituttet.
- Oppsiktsvekkende
– Det er rett og slett oppsiktsvekkende. Resultatene viser i overkant av 50.000 finnhval bare i Scotia Sea. Det er mer enn tre ganger flere enn tidligere estimert for hele Sørishavet, sier havforsker Martin Biuw.
Hvaltellinger gjort i mindre områder i samme region det siste tiåret, har også vist en høyere tetthet av finnhval enn forventet.
Finnhval i hele havområdet
– Våre funn viser at det gjelder for hele havområdet, og ikke bare innenfor små «hotspots», sier Biuw.
Bardehval er en av de to hovedgruppene med hval vi har, og herunder hører arter som knølhval, vågehval, finnhval og blåhval – jordas største dyr.
Under den industrielle hvalfangsten ble det fanget store mengder bardehval i de store havområdene i Antarktis, noe som førte til at mange arter ble nær utryddet før fangsten opphørte på sekstitallet.
Ble hardest beskattet
– Finnhval var den arten det ble fangstet desidert mest av, det ble tatt over 700.000 dyr i løpet av perioden hvalfangsten pågikk, forteller Biuw.
Den omfattende hvalfangsten gikk også hardt utover knølhvalbestanden. Flere rapporter det siste tiåret viser at også knølhval-bestanden i Sørishavet har tatt seg kraftig opp, noe observasjoner fra HIs krilltokt i Antarktis i 2019 bekreftet.
Krill på menyen
Sørishavet, havområdet sør for Sør-Amerika, Sør-Afrika og Australia - og nord for Antarktis - er et svært viktig matfat for hval på sommeren. Her gomler svære hvaler i seg store mengder krill, og det gjør krilltoktet til et godt utgangspunkt for å observere hval.
– Som forventet ble det observert store mengder hval på dette toktet, spesielt innenfor kjente krillfiskeområder. Hvalen vi så mest av var nettopp finnhval, og da ofte i enorme grupper som beitet på svære krillstimer, forteller Biuw, som selv deltok på toktet i 2019.
Havforskerne mener resultatene fra hvaltellingen utfordrer tidligere rapporter som hevder at krill-biomassen har gått kraftig ned og er blitt presset lengre sør, som følge av stigende havtemperatur.
Tar 20 ganger så mye som krillflåten
– Våre funn tyder også på at finnhval konsumerer rundt 20 ganger mer krill enn det som ble fanget av den internasjonale kommersielle krillfiskeflåten i samme område i 2019, sier Biuw.
Toktleder for krilltoktet i 2019, Bjørn Krafft, er ansvarlig for HI sin overvåking av krill i Sørishavet. Han sier den store økningen i bestanden av finnhval ikke har hatt negativ effekt på biomassen av krill i samme område.
– Det er veldig positivt å se en så tydelig økning i bestanden til en så viktig krillpredator som finnhval. Man kan jo anta at en slik økning på kort tid ville påvirke biomassen av krill, men resultatene fra storskala krillundersøkelser i 2000 og 2019 har ikke vist noen forskjell. Biomassen av krill er lik nå som i år 2000, sier Krafft.
Mindre tokt som utføres jevnlig viser at mengden krill kan variere noe fra år til år, men heller ikke da finner man tydelig oppadgående eller nedadgående trend i krillens biomasse.
Slik telles hvalen:
For å komme frem til tallene har forskerne selvsagt ikke talt alle 50.000 hvalene. De benytter en metode som kalles linjetransekt-tellinger.
– Når vi er på tokt følger vi forhåndsplanlagte linjer. Underveis observerer vi hval, noterer ned art og avstand til båten, samt vinkelen mellom hvalen og kurslinjen. Ofte er det en gruppe med hvaler vi ser, og da registrerer vi også antall hvaler i gruppen, forklarer Lindstrøm.
Sammen med andre faktorer som værforhold, vind og sikt, brukes disse tallene i en komplisert regneoperasjon som ender med et tetthetsestimat. Altså hvor mange av den observerte arten det sannsynligvis er innenfor én kvadratkilometer. Dette tallet ekstrapoleres deretter til tallrikhet for hele området.
– Det er selvsagt en del usikkerhet i beregningene, så derfor legger vi også inn en usikkerhetsmargin rundt våre estimater. Men selv om vi tar hensyn til denne usikkerheten, er bestandsstørrelsen for finnhval mange ganger høyere enn tidligere antatt, avslutter Biuw.
Den estimerte bestandsstørrelsen til finnhval i Scotia Sea ble forrige uke presentert på møtet i den Internasjonale Hvalfangstkommisjonens vitenskapskomité i Bled, Slovenia.