Det var ventet at kystfolk i nord ville bli misfornøyde med kvotemeldinga. Den favnet ikke bredt nok i tema, og den gikk ikke langt nok i omfordeling og tiltak i forhold til hva mange nok hadde sett for seg.
Ansvaret for at forventningene var skrudd for høyt må regjeringspartiene bære selv. Alle som har fulgt med visste at «kvotemelding 2.0» var avgrenset til noen få spesifikke tema, først og fremst en avklaring på hvordan tilbakefallet av strukturgevinster skulle foregå. Disse tema leverte politikerne helt oppskriftsmessig på, i tråd med nøye avstemte kompromisser tømret ut i Norges Fiskarlag.
Industripolitikk, leveringspliktige trålere, mer fisk til åpen gruppe og masse av det som nå debatteres var aldri på bordet. Men når sentrale politikere har lovet ny fiskeripolitikk med rettferdig fordeling, så forventer folk nettopp det. Når politikerne så leverer et forlik som spiser opp den lille omfordelingen de hadde greid å skape, så rakner det i nord.
Timingen for leveransen av den slags politisk håndverk kunne ikke vært verre. Nedgang i kvotene på torsk og kongekrabbe har påført folk store tap, samtidig som reguleringen av kysttorsk og brosma vanskeliggjør fisket langs store deler av kysten.
Alt dette og mere til får nå regjeringa kjeft for i forbindelse med kvotemeldinga. Fortjent eller ufortjent, nå brenner det på stemmelokalene i nord.