Det er massiv motstand mot å fordele strukturgevinsten etter Modell X slik regjeringen har foreslått det i Kvotemelding 2.
Nå sier også Finnmark Arbeiderparti nei til modellen og fortsatt kvotesalg. Det er et særdeles viktig og betydningsfullt årsmøtevedtak, og som absolutt bør bli fulgt opp av partiets tillits- og folkevalgte.
Torskekvotene må reduseres kraftig. Gytebestanden er svært svak. En torsk blir gytemoden i fem seks års alderen, men bidrar først for alvor til nye årsklasser som ni tiåringer. Fangstpresset blir hardest på den umodne torsken når gytebestanden er svak, og det vil ta lengere tid å bygge opp igjen sterkere årsklasser.
Norge og Russland har blitt enig om en forvaltningsregel, som virker slik at total akseptabel fangst (TAC) ikke kan settes lavere enn 20 prosent målt mot forrige års totalkvote. Det selv om forskerne i utgangspunktet har foreslått et lavere uttak.
Det er mer normalen enn unntakene å fastsette TAC høyere enn forskernes kvoteråd. Det fører naturligvis over tid galt av sted. Også for de siste fangstårene har Den Blandede norsk russiske Fiskerikommisjon strekt forvaltningsregelen maksimalt. Det har ikke kunnet sikre en bærekraftig torskebestand. Høyst sannsynlig må TAC reduseres også til neste år.
80 prosent av fiskeflåten i Finnmark er under 11 meter. Kvoten til en båt i åpen gruppe utgjør nå om lag 12 tonn torsk. Inntektsgrunnlaget er redusert til det halve. Det er ikke til å leve med. Åpen gruppe må få økt sine kvoter betraktelig.
Fiskekvoter, som er kjøpt fra andre fiskefartøy, skal i henhold til gjeldende stortingsvedtak tilbakeføres til fartøygruppene der kvotene er hentet fra. Det er et premiss, som er vel kjent for alle som deltar i en kvotehandel. Nå er tiden i ferd med å løpe ut og kjøpte kvoter skal tilbake igjen.
Regjeringen vil endre premisset om tilbakeføring og foreslår nå at strukturgevinsten, som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper, skal fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X).
Modellen vil gjøre det mulig å fortsette å overføre kvoter fra mindre fartøy til større. Stortinget må sette en stopper for dette.
Trålerflåte med plikt til å levere fisk til bestemte fiskerianlegg er løst fra plikten med en forskrift vedtatt av regjeringen. Etter dette er trålerråstoffet i stor grad blitt borte for norsk landbasert fiskeindustri.
Vardøsamfunnet er blitt hardt rammet av bortfallet. Tråleren Kerak, med leveringsplikt til kommunens fiskeindustri, ville i år kunne levert 1803 tonn torsk og 800 tonn hyse. Det ville vært råstoff tilsvarende 150 fartøykvoter i åpen gruppe.
Det var ikke meningen at råstoffet skulle bli borte fra vår egen industri. Politikerne på stortinget lovte derfor å erstatte tapt trålerråstoff med et mer treffsikkert system. Et slikt system mangler i Kvotemelding 2. Lovnaden er foreløpig ikke innfridd.