I sin kampanje mot kvotemeldingas forslag om at havflåten skal delta i spleiselaget for åpen gruppe, har Fiskebåt effektivt greid å etablere en sannhet ute blant folk om at hver fisker ansatt i havflåten vil tape rundt 50 000 kroner i årslott.

Mange har reist spørsmål ved regnestykket, men ingen har plukket det fra hverandre, så vi kan godt legge til grunn at det stemmer. Og bare for å ha det fastslått, så unner vi hver eneste fisker hver ei krone de tjener, enten det skjer på store eller små båter.

Også eierne av små og store fiskebåter unner vi gode inntekter. Uten rederier med god økonomi får vi ingen utvikling av hverken båter eller arbeidsvilkår i fiskerinæringa. Det poenget står på egne bein, og med litt mer ryggrad kunne havflåtens interesseorganisasjon like gjerne fortalt opinionen hva hver enkelt båt og hvert rederi taper på kvotemeldingas omfordeling av torsk.

Men med medlemsbedrifter som leverer overskudd som nærmer seg definisjonen av superprofitt skjønner vi godt at fiskebåtredernes forbund heller vil snakke om hvor synd det er i mannskapet. Det er nok heller ikke tilfeldig at fiskerne som er valgt ut til å fremstille nøden i havflåten, er ungdom som snakker om hvor usikker fremtiden plutselig har blitt.

De samme fiskerne kan kanskje håpe at arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt stiller til lønnsforhandlinger med den samme omsorgen for mannskapets kår.