Kan ikkje sitte stille i båten og sjå at våre driftsgrunnlag på kysten blir strupt i hjel, kysten blør og det virker ikkje som at makta hverken i Trondheim, Bergen eller Oslo vil gi oss ett lite plaster engang. Det som skjer no er at en er iferd med å regulere bort heile kysten med alle dei påfunn og reguleringer som blir tredd nedover hodene på oss. Kommer til og gå igjennom noen av disse i dette innlegget, er sikkert mange fleire som eg ikkje veit om eller som gjelder på andre deler av kysten.

Kvotemeldinga:

Denne er blitt heftig debattert siste veka så skal la tastaturet kvile litt her inntil vi får et svar på kva som blir vedtatt i morgen. Men den hestehandelen som foregikk på bakrommet mellom Fiskarlag/Fiskebåt og Næringskomiteen minner mer om det som skjer i Kommunistiske styrer i andre verdensdeler. Og den omfordelinga som ble lovd kysten i alle festtaler kom som forventa ikkje, vil kalle dette en falitt for det dei rødgrønne skulle stå for.

Pliktkvotene:

Og den store elefanten i rommet en sprekkeferdig verkebyll som ingen tør røre er Pliktkvotene. Disse er ikkje nevnt med ett ord, disse blir bare skjøvet foran og ingen tør ta ansvar.

Kysten er i opprør, ett opprør som ikkje vil stilne før disse også er ferdig behandlet og rettferdig fordelt.

Kysten står samla som aldri før og er klare til kamp, og tid til kamp har vi fått nok av når en blir regulert til kai.

Brosme/lange regulering:

Som kjent ble fisket etter brosme i år stoppet allerede 01. April, etter dette er det kun lov og ha en innblandingsprosent på 20 % på ukesbasis. Nå har båter langs heile kysten fått prøve og fiske med disse begrensningene i tre uker og konsekvensene begynner nå å vise.  Det viser seg direkte umulig og drive noe som helst av linefiske langs heile kysten med unntak av Øst-Finnmark med disse begrensningene. Fiskere rapporterer om innblandinger på 70 – 80 % brosme uansett kva en prøver for å unngå denne. Dette medfører at all brosme blir inndratt til Staten og en blir en ufrivillig lovbryter for å utøve sitt yrke.

Konsekvensen er nå at flere rederier må legge sine båter i bøya og si opp sine ansatte, når flere nå vil nå taket i også langfisket vil konsekvensene bli enda større. Da vil også garnflåten bli lenka til kai. Og opp i det her virker det som at Fiskarlaget etter vår meining gjør veldig lite til ingenting. Dei er ihvertfall så absolutt ikkje ute og flagger saken for kystfiskerne sin del. No må Fiskarlagseliten i Trondheim ta og våkne opp og sjå konsekvensene av det her. Kystflåten er i ferd med å bli direkte regulert bort av ei regulering som er satt uten mål og meining og uten rot i tidligere fiskede kvantum. Når kvotene på dei mange av viktigste fiskeslaga er dei laveste siden 90 tallet er situasjonen på grensen til katastrofal for mange.

Situasjonen er no så alvorlig at Nav vil være neste dør mange fiskere må banke på for å overleve.

Vi må understreke at dette er en hastesak som må løses fort, håpløse svar fra Havforskere og Fiskeridirektorat som at en må bruke året i år og finne ut av ting på må direkte avvises!! Dette har vi på ingen måte tid til og vente på!!

Fiskeridirektoratet har gjentatte ganger uttalt at dei meiner at en kan drive linefiske med en slik prosent på lovlig måte, ber vennligst Fiskeridirektoratet om og fortelle oss hvilke fiskerier dette gjelder. For vi finner ingen.

I det her spørsmålet må en la krangelen om prosenter mellom hav og kyst ligge død inntil videre. Her må begge flåtegrupper stå samlet og kreve en totalkvote som er til og leve med, denne må da opp på det dobbelte av det den er i dag. Først da får en ta diskusjonen på kammerset om hvem som skal ha hvilke prosenter for da er det noe og fordele. No krangler vi om knapper og glansbilder og ødelegg det som må være den virkelige diskusjonen, nemlig en totalkvote som en kan leve av!!

Men med så steile fronter som det no er iferd med og bli mellom hav og kyst så blir dessverre ett samarbeid også her vanskeligjort. Noe som er direkte ødeleggende for begge parter. Her håper eg Fiskarlaget kjenner sin besøkelsestid og inviterer til dialog der en kan finne ei løsning i felleskap, og den invitasjonen skulle helst vært kommet i går.

Kveiteregulering:

Her har vi fiskere ropt varsko i fleire år med frykt for kollaps i bestanden, det som en ser kan nok dessverre være starten på dette. Innsatsen går kraftig opp mens fangs ratene går kraftig ned. Ett par år til med slik beskatning vil kunne bety kollaps i Nord-Troms og Finnmark. Men igjen så står vi og roper i motvind og ingen vil høre.

Kysttorsk:

Siste forslag fra Havforskningsinstituttet er å frede så å si samtlige fjorder i Finnmark og de fleste i Troms for og beskytte kysttorsken. Samtidig får turistfisket fortsette som før med ingen kontroll og altfor få begrensninger. Akkurat nå forlater Skreien kysten og disse vil da starte ett fiske på rein kysttorsk resten av sesongen, en sesong som blir lenger og lenger for kvart år.

I tillegg ligg det oppdrettsanlegg kvar en fjordtarm som er å oppdrive, og det neste som kommer nå er torskeoppdrett. Dette vil igjen kreve enda meir areal.

Likevel er det kystfiskeren aleine som skal straffes og beskyldes for at kysttorsken er trua, er det rart en blir forbanna !!  Her må Myndighetene åpne opp øynene og sjå realitetene.

Har i tillegg fått informasjon om at Breiflabbfisket også skal reguleres strengere noe som vil ta bort enda ett grunnlag for å overleve.

Så når en no ser disse reguleringene og begrensningene som er kommet langs kysten, og dette er bare noen så må en kunne skjønne at kysten knebles til døde.

Vi roper nå ikkje bare for å rope vi roper for å overleve!!

Eg som lokallagsleder skal ikkje gå ut og oppfordre til sivil ulydighet og blokkering av havner, men må bare si at eg støtter mine yrkesbrødre 100 prosent. For dialog virker som det samme som å pisse i motvind.